Jeg har en fin liten (litt stor) samling av ikoner, byster og gipshoder, og en dødsmaske. En grei blanding å ha på atelieret, mener nå jeg. Hodene, bystene og dødsmasken blir brukt som modeller, både til tegning og maleri, samtidig syns jeg de passer fint å ha rundt seg. De er litt inspirerende også. Litt inspirasjon er alltid godt å få, det er ikke alltid den kommer dalende ned sånn helt av seg selv.

 

 

PIKEN FRA SEINEN.

Er hun ikke vakker? Det er en kopi av en dødsmaske fra Frankrike. På 1800-tallet var det vanlig at hun hørte til inventaret på atelierene. Det er en vakker historie om henne, den skal jeg skrive om senere. Hun hører absolutt til på mitt atelier, og jeg er så glad for at jeg  fant henne.

 

 

Et par gode boksehansker er alltid kjekt å ha, vet aldri når man for bruk for det. De ble vel egenlig anskaffet for å være modeller, men nå henger de her sammen med en flott trepalett som er helt ubrukt. Jeg bruker bare de hjemmelagde, de er så lette å holde når jeg maler. Til selskap har de ekte skinn fra rådyrsbuk, egentlig ment for vinduspuss, men kjempefine til å fjerne kull fra papiret når jeg tegner.

 

 

Noen evigvarende blomster av ymse slag i vinduskarmen er et lyspunkt om vinteren. De kan i nødsfall også duge som modeller.

 

 

Her er kassen der jeg stiller opp motivene til stilleben.  Motivet får bl.a. lys fra klipslampen, som jeg kan plassere slik det passer best for den lyssettingen jeg skal ha. En skål med tørkede rosenblader står forløpig plassert her, rester etter det forrige maleriet.

I neste innlegg skal jeg male syriner.