Jeg bruker innimellom å gå innom bruktforretninger for å se om jeg kan finne rammer som jeg kan bruke til de små, enkle maleriene. Her for noen uker siden fant jeg en ramme som var grei. I tillegg var det maleri oppspent på blindramme. Greit, tenkte jeg, da slipper jeg å kjøpe blindramme. Her er maleriet i rammen. Størrelsen på selve maleriet er 40 x 50 cm.

 

 

Vel hjemme så jeg jo at dette var  et maleri som ikke var malt av en amatør. Det var signert Herbert Andersson, men ikke datert med årstall. Det hadde blitt løsnet fra den opprinnelige blindrammen der det hadde vært festet med nagler, og spent opp på ny blindramme med stifter. Det hadde antagelig fått ny ramme samtidig. Jeg tror at tittelen på bildet, eller hvem modellen var, kunne vært skrevet bak på den opprinnelige blinrammen, og da sikkert også med angivelse av året bildet var malt.

 

 

Han er da sikkert svensk, tenkte jeg, og kanskje jeg finner ham på nettet tenkte jeg også. Og det gjorde jeg. Jeg fant en artikkel skrevet av Asbjørg Hammer i en utgave av «På jakt og vakt» som er tidsskriftet til Historielaget Grefsen-Kjeldsås-Nydalen. Artikkelen het «Malerne på Østre Grefsen gård». Her fortelles det om Gustav Andersson som med sin familie kom som ny eier til Kastanjebakken, dvs Østre Grefsen gård, i 1910. Gustav Anderssons sønn Herbert Andersson, og svigersønnen Sam Hauge, var i flere tiår et fargerikt innslag på gården.

Herbert ble født i Kristiania i 24.juli 1890. Han døde i Oslo i 1977. Han og hans andre hustru bodde i hovedhuset på Østre Grefsen gård til begge flyttet til Grefsenhjemmet i høy alder. De hadde ingen barn.

Han ble utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1907-08 og Kunstakademiet i Kristiania. Han var elev under Christian Krogh og Halvdan Strøm 1909-12. I 1920 gjorde han studiereise til Tyskland, Italia, Spania og Nederland. Han mottok Finnes legat i 1919 og 1920. Han debuterte på «De unges utstilling»  i Kristiania i 1913, året etter på Høstutstillingen, og var i de neste to år en flittig utstiller. Han malte landskap, gjerne høst og vinterstemninger, høyfjells- og setermotiver, stilleben osv. i olje og akvarell, samt en del portretter. Han malte, som noen har påpekt, i en noe løs og utvendig naturaliseme (hva søren menes med det?????)  i en dempet gråstemt koloritt.

Han utførte i tillegg flere dekorative arbeider med kristne motiver i Oslo (altertavle i menigheten Betlehem 1938), Kristiansund, Larvik og andre steder. Til altertavla i menigheten Betlehem er det knyttet en historie fra krigens dager: Da tyskerne okkuperte bygårder i Oslo kom en av dem inn i forsamlingssalen i  Møllergaten. Han oppdaget altertavla, stoppet, gjorde honnør, snudde og gikk. Betlehem ble aldri okkupert under krigen.

Han hadde alelier på et loft i Hegdehaugsveien 12, og brukte høst og vinter til å male kopier av fjellet, både i akvarell og olje. Herbert var en svært dyktig portrettmaler. De som skulle ha malt portrett kom og satt modell mens han malte. Han malte også motiver til julehefter, julekort og servietter for å spe på inntekten.

Her er et utsnitt av maleriet:

 

Det er jo vakkert , ikke sant? Her er enda et lite utsnitt:

 

Det er en veldig ung pike. Hun ser trist ut.

Her er et litt annet utsnitt:

 

Herbert Anderssom kom nok litt i skyggen av de fremadstormende modernistene, og fikk derfor ikke den oppmerksomhet han kunne fått under naturalismens gullalder. I tillegg var han stillfaren og beskjeden, og ble dermed ikke «kjendis» slik som bohemene i Krisatiania kunstnermiljø. Men hans livsverk lever videre gjennom de mange vakre kunstverkene som er i familiens og andres eie. (Hos meg også, jippiiii).

 

Jeg var jammen heldig. Først et fint maleri, det skal henge på atelieret mitt. Jeg kommer ikke til å bruke verken rammen eller blindrammen til noe annet maleri. Jeg er en stolt eier av en Herbert Andersson. I tillegg fikk jeg lære mye om en kunstner jeg aldri hadde hørt om tidligere.

Nå skal jeg til København og se på mange utstillinger. Kommer tilbake med en liten rapport senere.