Den første sommerfølelsen kommer når syrinene blomstrer. De er like vakre hver år. Det gjelder bare å finne noen som ingen eier, dersom man skal ha med seg noen hjem og ikke har egen have med syrintrær…………

Og det fant jeg.

Jeg syns de passer i den gamle kobberkjelen med messingtut. Nå er de plassert i den sorte boksen min, og så er det «bare»  å gå igang.

 

 

Lerret er valgt. Til dette maleriet bruker jeg  ferdigkjøpt  lerret grundert med hvitt. Jeg har spent opp lerretet på blindramme i størrelse 30×30 cm. Det passer til en ramme jeg har. Det hvite  lerretet blir først malt over i en gråtone, oljemaling tynnet ut med mye terpentin. Dette får tørke før jeg maler videre. Det er tørt dagen etter.

Jeg tegner ikke opp med kull, men antyder med tynn maling hvor motivet skal være. Det er viktig å få dekket hele lerretet med maling før jeg går igang med detaljene, og her er jeg godt igang.

 

 

Nå er hele lerretet dekket av maling, og fargene på kjelen og syrinene er antydet.

 

 

Litt mer farger, men det er langt igjen.

 

 

Oj, nå ble det da veldig ett eller annet……………..Var ikke akkurat slik jeg hadde tenkt, og nå leser jeg akkurat i en bok at å male syriner er noe av det vanskeligst man kan gjøre. Skulle kanskje valgt noe annet.

 

 

Det begynner å nærme seg et slags resultat. Den kjelen ser da plutselig veldig potent ut?

 

 

Endelig, nå er det signert.

 

 

Resultatet ligger et sted mellom de to siste fotoene. Det er vanskelig å få de rette fargene når man fotograferer. Må nok trene litt mer på syriner.