Rød rose

Rød rose

 

Roser og peoner er de blomstene jeg liker best. I dag skal jeg male røde roser. Her er de plassert  i den sorte kassen, og jeg håper de ikke forandrer seg alfor mye før maleriet er ferdig.

 

 

Det blir et lite bilde. Her er lerretet jeg skal bruke. Det er hvitt lerret, limt på finerplate. Jeg har malt over med en gråaktig farge, og det har stått og tørket over natten.

 

 

Jeg skisser opp motivet med kull og fikserer det. Jeg bruker den aller billigste hårsprayen til fiksativ, den duger helt fint. Lerretet er lite, bare 15 x 15 cm, så jeg skjønner jo fort at det ikke er plass til to roser. Vel, da blir det bare en.

 

 

Før jeg begynner stryker jeg litt malemedium over lerretet. Denne gangen har jeg valgt å bruke selvlaget Maroger malemedium. Det inneholder bly og er veldig giftig, men jeg skal jo ikke spise det  Det har konsistens som gele, blir tyntflytende når man bruker det, og det gjør at malingen tørker fort. Geleen gjør at det er lettere å legge tykkere lag med maling. Det er et medium som egner seg godt for et lite bilde som dette.

Det er viktig å få dekket hele lerretet med maling, og her er jeg godt igang.

 

 

Her er mesteparten av lerretet dekket av maling, og nå kan jeg begynne med detaljene.

 

 

Her er det blitt mer detaljert og mer maling, men mye gjenstår.

 

 

Nå har jeg lagt mørkere farve rundt rosen, da kommer den bedre fram.

 

 

Det går framover. Jeg har satt maleriet inn i rammen, det ble for vanskelig å male med skyggen (fra klossen på staffeliet) som dekket store deler av det lille maleriet. Bildet gjorde seg bedre i ramme, det ble straks større.  Jeg fortsetter å male mens det står i rammen. Fargene er gjort varmere og mørkere.

 

 

Nå er det ferdig. Et veldig lite maleri, men mye arbeid likevel. Siden det bare ble plass til en av rosene, la jeg til en liten rosenknopp slik at den fikk litt selskap.

 

 

Slik ser det ut i rammen.

 

Det er ikke lett å male syriner……….

Det er ikke lett å male syriner……….

 

 

Den første sommerfølelsen kommer når syrinene blomstrer. De er like vakre hver år. Det gjelder bare å finne noen som ingen eier, dersom man skal ha med seg noen hjem og ikke har egen have med syrintrær…………

Og det fant jeg.

Jeg syns de passer i den gamle kobberkjelen med messingtut. Nå er de plassert i den sorte boksen min, og så er det «bare»  å gå igang.

 

 

Lerret er valgt. Til dette maleriet bruker jeg  ferdigkjøpt  lerret grundert med hvitt. Jeg har spent opp lerretet på blindramme i størrelse 30×30 cm. Det passer til en ramme jeg har. Det hvite  lerretet blir først malt over i en gråtone, oljemaling tynnet ut med mye terpentin. Dette får tørke før jeg maler videre. Det er tørt dagen etter.

Jeg tegner ikke opp med kull, men antyder med tynn maling hvor motivet skal være. Det er viktig å få dekket hele lerretet med maling før jeg går igang med detaljene, og her er jeg godt igang.

 

 

Nå er hele lerretet dekket av maling, og fargene på kjelen og syrinene er antydet.

 

 

Litt mer farger, men det er langt igjen.

 

 

Oj, nå ble det da veldig ett eller annet……………..Var ikke akkurat slik jeg hadde tenkt, og nå leser jeg akkurat i en bok at å male syriner er noe av det vanskeligst man kan gjøre. Skulle kanskje valgt noe annet.

 

 

Det begynner å nærme seg et slags resultat. Den kjelen ser da plutselig veldig potent ut?

 

 

Endelig, nå er det signert.

 

 

Resultatet ligger et sted mellom de to siste fotoene. Det er vanskelig å få de rette fargene når man fotograferer. Må nok trene litt mer på syriner.