Mer fra atelieret

Mer fra atelieret

 

Jeg har en fin liten (litt stor) samling av ikoner, byster og gipshoder, og en dødsmaske. En grei blanding å ha på atelieret, mener nå jeg. Hodene, bystene og dødsmasken blir brukt som modeller, både til tegning og maleri, samtidig syns jeg de passer fint å ha rundt seg. De er litt inspirerende også. Litt inspirasjon er alltid godt å få, det er ikke alltid den kommer dalende ned sånn helt av seg selv.

 

 

PIKEN FRA SEINEN.

Er hun ikke vakker? Det er en kopi av en dødsmaske fra Frankrike. På 1800-tallet var det vanlig at hun hørte til inventaret på atelierene. Det er en vakker historie om henne, den skal jeg skrive om senere. Hun hører absolutt til på mitt atelier, og jeg er så glad for at jeg  fant henne.

 

 

Et par gode boksehansker er alltid kjekt å ha, vet aldri når man for bruk for det. De ble vel egenlig anskaffet for å være modeller, men nå henger de her sammen med en flott trepalett som er helt ubrukt. Jeg bruker bare de hjemmelagde, de er så lette å holde når jeg maler. Til selskap har de ekte skinn fra rådyrsbuk, egentlig ment for vinduspuss, men kjempefine til å fjerne kull fra papiret når jeg tegner.

 

 

Noen evigvarende blomster av ymse slag i vinduskarmen er et lyspunkt om vinteren. De kan i nødsfall også duge som modeller.

 

 

Her er kassen der jeg stiller opp motivene til stilleben.  Motivet får bl.a. lys fra klipslampen, som jeg kan plassere slik det passer best for den lyssettingen jeg skal ha. En skål med tørkede rosenblader står forløpig plassert her, rester etter det forrige maleriet.

I neste innlegg skal jeg male syriner.

 

Fra atelieret

Fra atelieret

 

Her er atelieret mitt. Det ser litt rotete og kaotisk ut, og jeg lover: Det er det også! Sier til meg selv at av kaos skapes orden. Rommet er ikke stort, ca 9 kvadratmeter, men det duger. Det er mye som skal ha plass her inne, og derfor har ting som egentlig skulle ha sin naturlige plass her, funnet veien ut i resten av leiligheten.

Jeg maler ofte stilleben. Da er det veldig fint å ha en plass der jeg kan plassere motivet, i rimelig riktig avstand (ser litt dårlig) og høyde. Trestativet med en «kasse» av finer, bestående av 2 sider og bunn, malt i svart «tavlemaling» innvendig, er helt perfekt for meg. Motivet må lyssettes også. Jeg har festet en lampe med kaldt lys som belyser motivet. Varmt lys kommer i tillegg fra resten av rommet. Det er et stort vindu mot vest. Det beste er nordvendt vindu, men det er det altså ikke her, dessverre. På sollyse, fine ettermiddager er ikke dette rommet spesielt godt egnet til å jobbe i, men døgnet har jo flere timer….

 

 

Paletten og et lite utvalg av oljefarver er plassert ved siden av på et lite  «kontormøbel» på hjul. Her er det fint å legge fra seg paletten, og de mest brukte farvene ligger hendig til. I skuffene under er det lagringsplass for flere farvetuber.

 

 

På toppen av de tre baderomsreolene fra Ikea, til høyre for staffeliet, har pensler og diverse andre nødvendige saker og ting fått plass.

 

 

Torky-rullen med klær på, kjøpt på tilbud på Meny, passet akkurat til å tre ned på staffeliet. Da har jeg tørkepapir klart til enhver tid. Genialt, spør du meg. Har helt sluttet å bruke malefiller.

 

 

Veldig bra staffeli, perfekt for oss med vonde rygger, bare å sveive opp og ned. Det har skuffer på hver side. Her har jeg terpentin og malemedium stående. Helt umulig å velte terpentinen når den står nede i skuffen. Pensler som jeg regner med å bruke er plassert i en oppbevaringssak til å henge rundt omkring, fra Ikea. Kostet 5 kr. Har også et glass for skitne pensler.

 

Paletten er hjemmelaget av arkitektpapp (tror jeg det heter). Skjærer den til med skalpell, limer forsterkning under, pusser med sandpapir der jeg har skåret, maler den så den ser ut som trevirke, lakker den med 3-stjernes lakk, og VOILA:

Lett og hendig palett, veier nesten ingen ting.

 

Fortsettelse følger.

 

google-site-verification: googlee65b59a96d1d6fc8.html