Den Hirschsprungske Samling

Den Hirschsprungske Samling

 

Det går nesten ikke an å ha vært i København uten å ha besøkt museet og sett Den Hirschsprungske Samling. Dette er det aller første som møter deg når du kommer inn museet. Jeg skal vise noen av de bildene jeg tok da jeg var der. Kvaliteten på fotoene er ikke all verden. Bildene er tatt innendørs med kompaktkamera uten blits, men de gir likevel et brukbart inntrykk.

 

 

Jeg viser bildene i den rekkefølgen de er tatt. Jeg visste ikke om det var lov å fotografere der, derfor spurte jeg ikke, men knipset når det ikke var noen andre i nærheten

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her kommer det maleriet jeg nesten liker aller best:

 

 

 

 

Helt fantastisk

 

Det var det jeg rakk å ta foto av. Skal du til København kan du ta turen til museet. Det ligger i Østre Anlegg i et nybygt museum med fasade ut mot Stockholmsgate. Museet har en samling på over 700  utstilte verk.

DET KAN ANBEFALES!

Gammelt maleri av Herbert Andersson

Gammelt maleri av Herbert Andersson

Jeg bruker innimellom å gå innom bruktforretninger for å se om jeg kan finne rammer som jeg kan bruke til de små, enkle maleriene. Her for noen uker siden fant jeg en ramme som var grei. I tillegg var det maleri oppspent på blindramme. Greit, tenkte jeg, da slipper jeg å kjøpe blindramme. Her er maleriet i rammen. Størrelsen på selve maleriet er 40 x 50 cm.

 

 

Vel hjemme så jeg jo at dette var  et maleri som ikke var malt av en amatør. Det var signert Herbert Andersson, men ikke datert med årstall. Det hadde blitt løsnet fra den opprinnelige blindrammen der det hadde vært festet med nagler, og spent opp på ny blindramme med stifter. Det hadde antagelig fått ny ramme samtidig. Jeg tror at tittelen på bildet, eller hvem modellen var, kunne vært skrevet bak på den opprinnelige blinrammen, og da sikkert også med angivelse av året bildet var malt.

 

 

Han er da sikkert svensk, tenkte jeg, og kanskje jeg finner ham på nettet tenkte jeg også. Og det gjorde jeg. Jeg fant en artikkel skrevet av Asbjørg Hammer i en utgave av «På jakt og vakt» som er tidsskriftet til Historielaget Grefsen-Kjeldsås-Nydalen. Artikkelen het «Malerne på Østre Grefsen gård». Her fortelles det om Gustav Andersson som med sin familie kom som ny eier til Kastanjebakken, dvs Østre Grefsen gård, i 1910. Gustav Anderssons sønn Herbert Andersson, og svigersønnen Sam Hauge, var i flere tiår et fargerikt innslag på gården.

Herbert ble født i Kristiania i 24.juli 1890. Han døde i Oslo i 1977. Han og hans andre hustru bodde i hovedhuset på Østre Grefsen gård til begge flyttet til Grefsenhjemmet i høy alder. De hadde ingen barn.

Han ble utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole 1907-08 og Kunstakademiet i Kristiania. Han var elev under Christian Krogh og Halvdan Strøm 1909-12. I 1920 gjorde han studiereise til Tyskland, Italia, Spania og Nederland. Han mottok Finnes legat i 1919 og 1920. Han debuterte på «De unges utstilling»  i Kristiania i 1913, året etter på Høstutstillingen, og var i de neste to år en flittig utstiller. Han malte landskap, gjerne høst og vinterstemninger, høyfjells- og setermotiver, stilleben osv. i olje og akvarell, samt en del portretter. Han malte, som noen har påpekt, i en noe løs og utvendig naturaliseme (hva søren menes med det?????)  i en dempet gråstemt koloritt.

Han utførte i tillegg flere dekorative arbeider med kristne motiver i Oslo (altertavle i menigheten Betlehem 1938), Kristiansund, Larvik og andre steder. Til altertavla i menigheten Betlehem er det knyttet en historie fra krigens dager: Da tyskerne okkuperte bygårder i Oslo kom en av dem inn i forsamlingssalen i  Møllergaten. Han oppdaget altertavla, stoppet, gjorde honnør, snudde og gikk. Betlehem ble aldri okkupert under krigen.

Han hadde alelier på et loft i Hegdehaugsveien 12, og brukte høst og vinter til å male kopier av fjellet, både i akvarell og olje. Herbert var en svært dyktig portrettmaler. De som skulle ha malt portrett kom og satt modell mens han malte. Han malte også motiver til julehefter, julekort og servietter for å spe på inntekten.

Her er et utsnitt av maleriet:

 

Det er jo vakkert , ikke sant? Her er enda et lite utsnitt:

 

Det er en veldig ung pike. Hun ser trist ut.

Her er et litt annet utsnitt:

 

Herbert Anderssom kom nok litt i skyggen av de fremadstormende modernistene, og fikk derfor ikke den oppmerksomhet han kunne fått under naturalismens gullalder. I tillegg var han stillfaren og beskjeden, og ble dermed ikke «kjendis» slik som bohemene i Krisatiania kunstnermiljø. Men hans livsverk lever videre gjennom de mange vakre kunstverkene som er i familiens og andres eie. (Hos meg også, jippiiii).

 

Jeg var jammen heldig. Først et fint maleri, det skal henge på atelieret mitt. Jeg kommer ikke til å bruke verken rammen eller blindrammen til noe annet maleri. Jeg er en stolt eier av en Herbert Andersson. I tillegg fikk jeg lære mye om en kunstner jeg aldri hadde hørt om tidligere.

Nå skal jeg til København og se på mange utstillinger. Kommer tilbake med en liten rapport senere.

 

 

Rød rose

Rød rose

 

Roser og peoner er de blomstene jeg liker best. I dag skal jeg male røde roser. Her er de plassert  i den sorte kassen, og jeg håper de ikke forandrer seg alfor mye før maleriet er ferdig.

 

 

Det blir et lite bilde. Her er lerretet jeg skal bruke. Det er hvitt lerret, limt på finerplate. Jeg har malt over med en gråaktig farge, og det har stått og tørket over natten.

 

 

Jeg skisser opp motivet med kull og fikserer det. Jeg bruker den aller billigste hårsprayen til fiksativ, den duger helt fint. Lerretet er lite, bare 15 x 15 cm, så jeg skjønner jo fort at det ikke er plass til to roser. Vel, da blir det bare en.

 

 

Før jeg begynner stryker jeg litt malemedium over lerretet. Denne gangen har jeg valgt å bruke selvlaget Maroger malemedium. Det inneholder bly og er veldig giftig, men jeg skal jo ikke spise det  Det har konsistens som gele, blir tyntflytende når man bruker det, og det gjør at malingen tørker fort. Geleen gjør at det er lettere å legge tykkere lag med maling. Det er et medium som egner seg godt for et lite bilde som dette.

Det er viktig å få dekket hele lerretet med maling, og her er jeg godt igang.

 

 

Her er mesteparten av lerretet dekket av maling, og nå kan jeg begynne med detaljene.

 

 

Her er det blitt mer detaljert og mer maling, men mye gjenstår.

 

 

Nå har jeg lagt mørkere farve rundt rosen, da kommer den bedre fram.

 

 

Det går framover. Jeg har satt maleriet inn i rammen, det ble for vanskelig å male med skyggen (fra klossen på staffeliet) som dekket store deler av det lille maleriet. Bildet gjorde seg bedre i ramme, det ble straks større.  Jeg fortsetter å male mens det står i rammen. Fargene er gjort varmere og mørkere.

 

 

Nå er det ferdig. Et veldig lite maleri, men mye arbeid likevel. Siden det bare ble plass til en av rosene, la jeg til en liten rosenknopp slik at den fikk litt selskap.

 

 

Slik ser det ut i rammen.

 

Det er ikke lett å male syriner……….

Det er ikke lett å male syriner……….

 

 

Den første sommerfølelsen kommer når syrinene blomstrer. De er like vakre hver år. Det gjelder bare å finne noen som ingen eier, dersom man skal ha med seg noen hjem og ikke har egen have med syrintrær…………

Og det fant jeg.

Jeg syns de passer i den gamle kobberkjelen med messingtut. Nå er de plassert i den sorte boksen min, og så er det «bare»  å gå igang.

 

 

Lerret er valgt. Til dette maleriet bruker jeg  ferdigkjøpt  lerret grundert med hvitt. Jeg har spent opp lerretet på blindramme i størrelse 30×30 cm. Det passer til en ramme jeg har. Det hvite  lerretet blir først malt over i en gråtone, oljemaling tynnet ut med mye terpentin. Dette får tørke før jeg maler videre. Det er tørt dagen etter.

Jeg tegner ikke opp med kull, men antyder med tynn maling hvor motivet skal være. Det er viktig å få dekket hele lerretet med maling før jeg går igang med detaljene, og her er jeg godt igang.

 

 

Nå er hele lerretet dekket av maling, og fargene på kjelen og syrinene er antydet.

 

 

Litt mer farger, men det er langt igjen.

 

 

Oj, nå ble det da veldig ett eller annet……………..Var ikke akkurat slik jeg hadde tenkt, og nå leser jeg akkurat i en bok at å male syriner er noe av det vanskeligst man kan gjøre. Skulle kanskje valgt noe annet.

 

 

Det begynner å nærme seg et slags resultat. Den kjelen ser da plutselig veldig potent ut?

 

 

Endelig, nå er det signert.

 

 

Resultatet ligger et sted mellom de to siste fotoene. Det er vanskelig å få de rette fargene når man fotograferer. Må nok trene litt mer på syriner.

Mer fra atelieret

Mer fra atelieret

 

Jeg har en fin liten (litt stor) samling av ikoner, byster og gipshoder, og en dødsmaske. En grei blanding å ha på atelieret, mener nå jeg. Hodene, bystene og dødsmasken blir brukt som modeller, både til tegning og maleri, samtidig syns jeg de passer fint å ha rundt seg. De er litt inspirerende også. Litt inspirasjon er alltid godt å få, det er ikke alltid den kommer dalende ned sånn helt av seg selv.

 

 

PIKEN FRA SEINEN.

Er hun ikke vakker? Det er en kopi av en dødsmaske fra Frankrike. På 1800-tallet var det vanlig at hun hørte til inventaret på atelierene. Det er en vakker historie om henne, den skal jeg skrive om senere. Hun hører absolutt til på mitt atelier, og jeg er så glad for at jeg  fant henne.

 

 

Et par gode boksehansker er alltid kjekt å ha, vet aldri når man for bruk for det. De ble vel egenlig anskaffet for å være modeller, men nå henger de her sammen med en flott trepalett som er helt ubrukt. Jeg bruker bare de hjemmelagde, de er så lette å holde når jeg maler. Til selskap har de ekte skinn fra rådyrsbuk, egentlig ment for vinduspuss, men kjempefine til å fjerne kull fra papiret når jeg tegner.

 

 

Noen evigvarende blomster av ymse slag i vinduskarmen er et lyspunkt om vinteren. De kan i nødsfall også duge som modeller.

 

 

Her er kassen der jeg stiller opp motivene til stilleben.  Motivet får bl.a. lys fra klipslampen, som jeg kan plassere slik det passer best for den lyssettingen jeg skal ha. En skål med tørkede rosenblader står forløpig plassert her, rester etter det forrige maleriet.

I neste innlegg skal jeg male syriner.

 

Fra atelieret

Fra atelieret

 

Her er atelieret mitt. Det ser litt rotete og kaotisk ut, og jeg lover: Det er det også! Sier til meg selv at av kaos skapes orden. Rommet er ikke stort, ca 9 kvadratmeter, men det duger. Det er mye som skal ha plass her inne, og derfor har ting som egentlig skulle ha sin naturlige plass her, funnet veien ut i resten av leiligheten.

Jeg maler ofte stilleben. Da er det veldig fint å ha en plass der jeg kan plassere motivet, i rimelig riktig avstand (ser litt dårlig) og høyde. Trestativet med en «kasse» av finer, bestående av 2 sider og bunn, malt i svart «tavlemaling» innvendig, er helt perfekt for meg. Motivet må lyssettes også. Jeg har festet en lampe med kaldt lys som belyser motivet. Varmt lys kommer i tillegg fra resten av rommet. Det er et stort vindu mot vest. Det beste er nordvendt vindu, men det er det altså ikke her, dessverre. På sollyse, fine ettermiddager er ikke dette rommet spesielt godt egnet til å jobbe i, men døgnet har jo flere timer….

 

 

Paletten og et lite utvalg av oljefarver er plassert ved siden av på et lite  «kontormøbel» på hjul. Her er det fint å legge fra seg paletten, og de mest brukte farvene ligger hendig til. I skuffene under er det lagringsplass for flere farvetuber.

 

 

På toppen av de tre baderomsreolene fra Ikea, til høyre for staffeliet, har pensler og diverse andre nødvendige saker og ting fått plass.

 

 

Torky-rullen med klær på, kjøpt på tilbud på Meny, passet akkurat til å tre ned på staffeliet. Da har jeg tørkepapir klart til enhver tid. Genialt, spør du meg. Har helt sluttet å bruke malefiller.

 

 

Veldig bra staffeli, perfekt for oss med vonde rygger, bare å sveive opp og ned. Det har skuffer på hver side. Her har jeg terpentin og malemedium stående. Helt umulig å velte terpentinen når den står nede i skuffen. Pensler som jeg regner med å bruke er plassert i en oppbevaringssak til å henge rundt omkring, fra Ikea. Kostet 5 kr. Har også et glass for skitne pensler.

 

Paletten er hjemmelaget av arkitektpapp (tror jeg det heter). Skjærer den til med skalpell, limer forsterkning under, pusser med sandpapir der jeg har skåret, maler den så den ser ut som trevirke, lakker den med 3-stjernes lakk, og VOILA:

Lett og hendig palett, veier nesten ingen ting.

 

Fortsettelse følger.

 

google-site-verification: googlee65b59a96d1d6fc8.html